Det nordiske samarbeidet er så naturlig for oss at vi ikke tenker på det til daglig. Vår nordiske historie, vår felles kulturarv og stor grad av språkforståelse bidrar til dette. Vi tar det som en selvfølge at vi har nettverk over grensene, og at samarbeidet fungerer uten særlig mange formelle begrensninger.
Men en rekke av våre muligheter for samarbeid har sin bakgrunn i avtaler som regjeringene i de nordiske landene har blitt enige om.
Siden 1952 har Nordisk Råd arbeidet med nettopp dette:
At vi vinner på å opptre sammen, og ikke trenger å gjøre de samme tingene hver for oss.
Det nordiske samarbeidet står svært sterkt i de nordiske land og er et forbilde for andre regioner i Europa. I en region med så nære felles interesser som den nordiske har alle land behov for og nytte av samråd og samarbeid.
I dagens situasjon er det nordiske samarbeidet særdeles nyttig for Norge. Det bygger bro mellom de nordiske EU-medlemmer og EØS-medlemmer. Dette tette nordiske samarbeidet er også viktig for snarlig varsling og oppmerksomhet i europasaker av felles interesse men også i saker hvor man ikke har sammenfallende interesser.
Da er det viktig at vi kjenner hverandre, skjønner hvorledes hvilke interesser hvert enkelt land vil ivareta. En av grunnene til at vi kan drøfte vanskelige saker er bla fordi Nordisk Råd i over 60 år har fungert som en viktig møteplass for politikere -parlamentarikere og ministre - fra Norden. I tillegg til formelle møter med en agenda, har man også skapt en uformell ”setting” med sosialt samvær, i partigrupper, på tvers av partigrupper og mellom politikere og embetsmenn. Man har lagt til rette for nære bånd og personlig vennskap på tvers av nasjonsgrensene.
Det offisielle politiske samarbeidet har skapt en underskog av et omfattende kontaktnett mellom nordiske embetsmenn som lett og uformelt kan drøfte et problem med en nordisk kollega.
Nordisk Råd som møteplass bør løftes fram når man snakker om hvilken historisk betydning Nordisk Råd har. Denne funksjonen blir ofte glemt når man snakker om hvilken betydning det nordiske samarbeidet har hatt og har.
Dette formelle nordiske politiske samarbeidet har i alle årene hatt en samlende rolle for de nordiske landene. Samarbeidet har alltid hatt en sterk folkelig oppbakking, bla. a fordi de nordiske land har en lang tradisjon for et aktivt demokrati og for utvikling av velferdssamfunnet. Samtidig har de nordiske landene engasjert seg levende i internasjonale forhold. De nordiske demokratiske verdier betyr at vi ikke er oss selv nok, men hele tiden tar hensyn til omverdenen og søker innflytelse gjennom dialog. I overensstemmelse med de beste nordiske tradisjoner må dialogen inndra alle berørte nivåer.: Regjeringer, politiske partier, frivillige organisasjoner, faglige sammenslutninger etc.
Når man snakker om Nordisk Råds historiske betydning trekker vel de fleste fram de store og banebrytende avtalene på 50- tallet, som åpnet mulighetene for at innbyggerne i Norden fritt kunne reise mellom landene uten pass, som banet veien for et fritt arbeidsmarked i Norden og som skapte grunnlag for en felles nordisk sosial trygghetskonvensjon. Her var Norden lang forut for utviklingen f.eks. i EF/EU.
Senere har mange viktige resultater kommet til. La meg kort nevne
Helsingforsavtalen fra 1962, selve hovedavtalen i det nordiske samarbeidet.,Opprettelsen av Nordisk Kulturfond, etableringen av
Nordisk Ministerråd og inngåelsen av en Nordisk kulturavtale i 1971, avtalen om Nordisk kommunal stemmerett og valgbarhet og den felles Nordisk miljøkonvensjonen. Denne fastslår ansvar ved miljøødeleggelser også i naboland, og var således en pioneravtale i internasjonal rett.
I 1977 fikk vi avtalen om kommunalt og regionalt samarbeid over landegrensene. I 1987 trådte Nordisk språkkonvesjon i kraft.
Utvekslingsprogrammet Nordplus ,Nordisk miljøfinansieringsselskap, Nordiske informasjonskontorer i hvert av de baltiske land, avtale om nordisk
utdanningsfellesskap på gymnasialt nivå, Baltisk Investeringsprogram og overenskomsten mellom de nordiske land om adgang til høyere utdanning er andre eksempler på konkrete resultater av det nordiske samarbeidet, av politiske vedtak fattet av framsynte politikere.
Det interne nordiske samarbeidet er og vil etter hvert bli mer vevd inn i en bred europeisk og global sammenheng. En viktig del av arbeidet for et sterkere globalt demokrati er nettopp oppbyggingen av regionalt samarbeid.
De nordiske land er engasjert i tre regionale samarbeidsprosesser: Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet og det arktiske samarbeidet. Samtidig har landene et aktivt engasjement i forhold til EUs nordlige dimensjon, en dimensjon som favner over alle de nevnte regionale prosessene.
Som det ledende regionale parlamentariske organ i Nord-Europa kan Nordisk Råd bidra til at Den nordlige dimensjonen fylles med substans, dvs at vi får fram prosjekter som Nordens innbyggere kjenner igjen, ja så å si kan ta og føle på.
Den tiltakende globaliseringen fører til at de internasjonale aspektene vil komme inn på alle områder av det nordiske samarbeidet.
Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd skal være de nasjonale parlamentenes og regjeringenes instrument, og vår kompetanse og autoritet ligger nettopp i at vi er representative for våre parlament, partigrupper og regjeringer. Dette er det ideelle. Men vi kan fortsatt konstatere at det er et stort behov for en bedre forankring i de nasjonale parlamentene for de sakene som settes på dagsordenen i Nordisk Råd. Derfor er den reformprosessen Nordisk Råd for tiden går gjennom viktig. Vi må være villige til å tilpasse organisasjonen til nye utfordringer og krav til politisk virksomhet.
Partigruppene spiller er stadig sterkere rolle i det nordiske samarbeidet. Kontakt og samspill mellom partifeller på tvers av landegrenser bidrar til forståelse og mulighet for brede løsninger. Det er ingen tilfeldighet at tittelen på Den sosialdemokratiske gruppens i Nordisk Råds virksomhetsplan for 2015 er «Norden i Europa» og med undertittel « likhet, likestilling og toleranse».
Norden og Europa står overfor store utfordringer. Arbeidsløshet ikke minst blant ungdom, sosial dumping, økt fremmedfiendlighet, miljø- og klimautfordringer og anslag mot de gode velferdsordningene vi i Norden har etablert er blant de viktige sakene. Dette er områder det er viktig at politikere i Nordisk Råd går sammen om å engasjere seg i.
Siden Stoltenberg avga sin rapport» Nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk» til utenriksministrene i 2009 har utenriks, forsvars- og beredskapsspørsmål stått høyt på agendaen i det nordiske samarbeidet. Av de tretten forslagene er mange satt ut i livet mens de andre er under oppfølging. Vi har fått en nordisk solidaritetserklæring. Vi går sammen om å overvåke havområdene rundt Island, samarbeider i Arktis og går sammen om å sikre oss mot digitale angrep.
Under sesjonen i Stockholm drøftede vi en ny rapport med 14 konkrete forslag om samarbeid på helsesektoren, Kønbergrapporten. Dette er fellesnordiske utfordringer hvor innsats fra politikere i Nordisk Råd kan få stor betydning.
Det er bred politisk enighet om at arbeidet for å bygge ned grensehindre i Norden må videreføres. Viktig er det også at de nordiske land har kontakt og hindrer at nye grensehindre oppstår når nye lover eller implementering av nye EU-direktiver finner sted.
Norden trenger visjonære politikere som er villig til å ta i bruk de virkemidlene samarbeidet i Nordisk Råd åpner for.
Følg Socialdemokraterne i Nordisk Råd:
https://www.facebook.com/s.nordisk
