Nordisk samarbeid er viktig på mange områder. Onsdag var det en stor konferanse i Oslo som handlet om hvordan få til bedre samarbeid i framtiden Norden på helse. Fokuset var Kørnbergrapportens 14 punkter. Antibiotikaresistens, sjeldne sykdommer, og høyspesialisert forskning var noen av temaene som blei drøfta. Dette er aktuelle og viktige saker der alle er enige om at vi må samarbeide bedre, og finne gode måter å gjøre det på.
Det er mange områder der vi lære og samordne, ta del i hverandres erfaringer, og finne gode løsninger. Det gjøres allerede, men innenfor helse er det spesielt viktig å gjøre det enda mer. Vi er små land, og trenger å samle kompetanse og forsking bedre. Det finnes hinder, både når det gjelder grensehinder, kulturer og lovverk. Vi er ulikt organisert i, og har ansvarsfordeling når det gjelder helse i de ulike land. Det må være samarbeidsministerenes rolle å avdekke problemene, og gjøre noe med dem.
Det er bare gjennom mer samarbeid som vi gjennomføre og lykkes i det som Kørnbergrapporten foreslår. Det er Nordisk Ministerråd (NMR) som sjøl har bestilt rapporten, derfor har jeg stor forventning at det skjer noe i denne saken.
Jeg er også med i en arbeidsgruppe i regi av BSPC. Vi ser på innovasjon innenfor helse og sosial. Der presenteres de gode eksempler som kan bidra til nye grep og ideer, og være til nytte for alle landa i regionen. Også i dette arbeidet avdekkes ulikheter og grensehinder, men det er spennende arbeid som gir store muligheter for å finne nye, gode, spennende løsninger for framtiden.
Nordisk Råd bidrar til at vi parlamentarikere får bedre forståelse for de andre lands utfordringer, språk og hvordan de løser sine politiske saker. Det er god nordisk nytte. Når vi vedtok en handlingsplan for en giftfri hverdag denne uka i Stortinget, var dette en oppfølging av utvalgsarbeid som har skjedd i rådet.
Når vi nå har forslag til behandling i Rådet om felles regler for au-pair, vil det kanskje bidra til en bedre ordning. Slik kan vi endre Norden sammen.
Det jeg er litt bekymra for, er at det på sikt vil være vanskelig å beholde nordisk som arbeidsspråk. Stadig flere finner og islendere snakker kun engelsk, og det tolkes mer og mer. Vårt fortrinn i Norden er felles språkforståelse, det må vi beholde og kjempe for!
Mer felles tv-serier, mer nordisk på tv vil kunne bidra, men jeg tror også vi må ta debatten og gjøre den levende nok en gang dersom vi skal lykkes.
Vi som er politikere ønsker å forandre der vi kan. Også i Nordisk Råd. Et sterkt Norden i Europa er viktig, og derfor pålegger det oss parlamentarikere et stort ansvar til å være med på å løfte fram felles nordiske saker med felles nytte for å beholde legitimiteten til rådet.
Følg vores arbejde på:
